Tiden flyr her nede i Brasil. Det har skjedd mye den siste tiden og jeg har ikke hatt så mye tid til å skrive. For ca en måned siden skrev jeg et langt innlegg, men nettet forsvant og det samme gjorde innlegget.

Nå er det igjen på tide å skrive, har fått oppfordringer fra flere om å fortelle litt om hva som skjer. Siden sist har jeg vært i Saquarema som er et sted med et av verdens beste volleyballanlegg. Et supert opphold med basistrening, masse volleyball, livredningsprøve og god mat servert fire ganger om dagen :) Hurra! Det har også blitt tid til en tur til Rio og Maracana som er verdens største fotballstadion. Der var det liv når over 80.000 tilskuere så Flamengo brake sammen mot Fluminense. Kampen var innholdsrik og spennende, men et helt vilt publikum. Sambarytmer, nødbluss, og ristene tribuner var virkelig en opplevelse.
Videre har vi hatt kurs i Jiu-Jitsu som er en brasiliansk kampsport. Denne sporten er ikke for pyser, og bør heller ikke oppsøkes om man er redd for kroppskontakt. Svette kropper og spesielle posisjoner er noe av det man opplever, og er man uheldig kan både bein, armer og nakke knekkes. Kult, så nå er det bare å glede seg til jeg kommer hjem for å teste om knepene fortsatt sitter. ;)

For å fortelle kort om høstferien så endte turen til slutt opp i Argentina og Buenos Aires. Først fristet Amasonas, men uten passenede turtøy og med en litt sliten kropp så var det tid til å påspandere seg selv en skikkelig shoppingtur. Ja for å nevne det, så ble det ikke brukt så mye penger på mat, siden jeg ble matforgiftet fredagen før vi dro. En heftig natt i Rio med mye spy gjorde susen før flyturen til nabolandet. 5 blide og fornøyde jenter intok hotellet kastet fra seg kofferten og startet den 5 dager lange shoppingturen. På dag nr. 2 ble det tid for citytour :) alt det morsomme og fine Buenos Aires kunne vise fikk vi se den dagen. Selvfølgelig ble det noen timer på shoppingsenteret før vi tok kvelden og ladet bateriene på nytt for neste dag. Hva skal man si? Alle butikker og merker var å finne over alt i byen, mye penger ble brukt og mye fikk vi for pengene så 5 blide og fornøyde jenter forlot også byen med mange nye klær i bagasjen. På vei tilbake fra flyplassen i taxi fikk vi erfare andre fartsgrenser. 130km/t, 4 personer i baksetet der det vanligvis er plass til 3, mørklagte veier og ingen fjernlys. Er glad jeg fortsatt lever. Se for deg en firefeltsveg. 2 felt i hver retning. Du ligger i feltet lengst ut når en trailer kommer over i motsatt kjørefelt, rett mot deg når du sitter i en bil uten bilbelte og begge framkomstmidler holder en hastighet på 120km/t +!!

Dagens visdomsord:
- Man skal ha litt flaks igjennom livet!!

Takk for seg :)

En hard dag er endelig over, og kroppen er igjen klar for en 10timers søvn. Ja minimum, det er helt vanlig her! Det blir tidlig mørkt, og med mye aktivitet på dagtid vet kroppen å si i fra når det er på tide å hvile.

Dagen var på vei til å starte klokken 07.00 da vekkeklokken ringte, men hvorfor skal man stå opp så tidlig, når man kan starte dagen en time senere? Nei, det var det jo ingen grunn til. Etter en bedre frokost (til å være i Brasil) så gikk vi igjennom KAMPVISE, eller lettere sagt alle treningsprinsippene man har brukt for, for å tilrettelegge en gymtime eller annen aktivitet. Konkretisering, Aktivisering, Motivering, Prosesser/Progresjon, Variasjon, Individualisering, Samarbeid/Sosialisering og Evaluering. Jaja, etter en effektiv økt med fagdidaktikk, gikk lunsjen med til å slappe av litt, kjøpe ny bikini, spise lunsj (av alle ting), gjennomgang av fagstoff og litt motivering til førstehjelpsøkta. Klokken ett var vi i gang. Da var det bare å ta på seg de våte svømmeklærne og sette igang med jogg bort til fortet der vi skulle svømme 100m bryst, 100m rygg, dykke 3m for så å ilandføre en person 40m.. Ja, hva skal man si? Til å være en ikke alt for god svømmer så gikk jo dette som smurt, borsett fra at jeg trodde jeg skulle drukne når jeg dykket, og at jeg var så andpusten etter ilandføringen av jeg følte bevisstløsheten smyge seg på. Dette var vel kanskje en liten overdrivels, men det var ikke langt ifra. Etter at pulsen nærmet seg normalen igjen var det tid for stafett. Mia og jeg utgjorde det perfekte redningsmann-drukningsmann teamet og som det gode drukner jeg er, så klarte Mia å føre meg til land først. Kan vel egentlig all creds til Mia for god innsats og svømmeferdigheter. Det gikk ikke fult så kjapt når jeg skulle ilandføre, men jeg gjorrde da det jeg kunne. Så var det jogging tilbake, på et par bein som var stive som noen betongklumper.

En tur på vaskeriet må alltids prioriteres, og er det noen som lurer på hvor alle pengene blir av, så er det nettopp der! Når man svetter og lukter vondt så vasker man klær, og dette er stedet for klesvask 8 real for kiloen og det blir noen kilo med vask når de tykke håndklene skal vaskes. De tørker jo ikke på flere dager, pga den høye luftfuktigheten. Jeg fikk da ihvertfall med meg en pose med reine klær og noen møkkete ble igjen på vaskeriet. Det er ikke hverdagskost å få klærne pakket og strøket og med god duft og en overdreven posjon tøymykner..

Alt man rekker på en dag her. Ja, klokken ble til slutt 17.50 og det var klart for første jentematch i fotball. Norge-Brasil. Det skal nevnes at ingen av jentene har spilt fotball sammen før, ikke alle på laget har spilt fotball i det hele tatt og 11-banene skulle få kjenne kruttet fra oss nordmenn. Når vi kom til banene var det en hest som gikk å gresset der, linjene var ikke markerte og gresset eller skal jeg kalle det åkeren..var ikke pløyet på en god stund i tillegg til mange hull, og slitte målområder var vi alle klare til kamp. Og til min store glede skulle jeg stå i mål. Godt var det at jeg ikke er redd ballen, for det ble noen en mot en situasjoner. Skuddfoten eller utsparksbeinet var ikke helt fininnstilt og ballen gikk ikke lengre enn fra flaggstanga på Fredheim skole og bort til sykkelstativet (for dere som vet hvor langt det er så skjønner dere hva det betyr) Det kan nevnes at vi holdt nullen og landskapen endte 1-0! Hurra.. Nærvevraket er nå klar for å sove noen gode timer uten laken(dyne)over seg, for den er på vaskeriet! Savner forresten dyna mi!! Ikke akkurat klar for surfing klokken åtte i morgen.. :)
Natta!

Nedtur!! Ja, de siste dagene har gått med til å sitte i skyggen og se på de andre både surfe og drive med capoeira.. dette er ikke stedet for å være forkjølet. Hoster, nyser og snørret renner. Håper jeg blir i bedre form snart. Det er ikke akkurat det letteste stedet å bli frisk heller, med aktiviteter i vannet og kraftig vind. Men får se positivt på det.. da slipper jeg i hvert fall å bli brun! ;)

Opptur! Ja, i går (lørdag) tilbrakte vi store deler av dagen på en ”turismo” båt. Så godt som hele klassen var med på turen, som gikk til flere strender, en grotte og på en restaurant i vannet, der lunsjen ble inntatt. I løpet av turen fikk enkelte den store gleden av å se hval, andre fikk se en stooor skildpadde, og noen ble sjøsyke. Sånt skjer.. Vi fikk se mange fine strender og steder på turen, det ble mange spektakulære hopp fra båten og noen var heldige å snike seg til en tur på vannscooter. Vi var innom en strand, eller skal man kalle den en bakke med sand, hvor flertallet holdt på med sandboarding som vi skal ut å prøve senere. Været var litt skyet, men hva kan man forvente etter snart 3 uker med sol hver dag?

Opptur 2! Hurra.. I går etter båtturen hadde jeg gleden av å kunne hente surfebrettet mitt. Det skulle tilbake til fabrikken så jeg kunne på signatur på det..men signaturen var ikke som forventet, men brettet er betalt og klar for bruk. Nå er det bare å holde seg unna hai og ikke drukne i de store bølgene.

Når jeg først skriver så kan det jo nevnes igjen at pengene flyr her nede, selv om jeg er fornuftig. Mange utflukter og mat er jo en del av kvardagen så det er fare for at jeg kommer hjem litt blakk. Men det er bedre å være blid og blakk, enn å være gnien og slakk.. Det som bekymrer meg litt nå, er tanken på at jeg ikke vet hva som skjer etter jul. Hva skal jeg gjøre? Fasit se neste side..