En hard dag er endelig over, og kroppen er igjen klar for en 10timers søvn. Ja minimum, det er helt vanlig her! Det blir tidlig mørkt, og med mye aktivitet på dagtid vet kroppen å si i fra når det er på tide å hvile.
Dagen var på vei til å starte klokken 07.00 da vekkeklokken ringte, men hvorfor skal man stå opp så tidlig, når man kan starte dagen en time senere? Nei, det var det jo ingen grunn til. Etter en bedre frokost (til å være i Brasil) så gikk vi igjennom KAMPVISE, eller lettere sagt alle treningsprinsippene man har brukt for, for å tilrettelegge en gymtime eller annen aktivitet. Konkretisering, Aktivisering, Motivering, Prosesser/Progresjon, Variasjon, Individualisering, Samarbeid/Sosialisering og Evaluering. Jaja, etter en effektiv økt med fagdidaktikk, gikk lunsjen med til å slappe av litt, kjøpe ny bikini, spise lunsj (av alle ting), gjennomgang av fagstoff og litt motivering til førstehjelpsøkta. Klokken ett var vi i gang. Da var det bare å ta på seg de våte svømmeklærne og sette igang med jogg bort til fortet der vi skulle svømme 100m bryst, 100m rygg, dykke 3m for så å ilandføre en person 40m.. Ja, hva skal man si? Til å være en ikke alt for god svømmer så gikk jo dette som smurt, borsett fra at jeg trodde jeg skulle drukne når jeg dykket, og at jeg var så andpusten etter ilandføringen av jeg følte bevisstløsheten smyge seg på. Dette var vel kanskje en liten overdrivels, men det var ikke langt ifra. Etter at pulsen nærmet seg normalen igjen var det tid for stafett. Mia og jeg utgjorde det perfekte redningsmann-drukningsmann teamet og som det gode drukner jeg er, så klarte Mia å føre meg til land først. Kan vel egentlig all creds til Mia for god innsats og svømmeferdigheter. Det gikk ikke fult så kjapt når jeg skulle ilandføre, men jeg gjorrde da det jeg kunne. Så var det jogging tilbake, på et par bein som var stive som noen betongklumper.
En tur på vaskeriet må alltids prioriteres, og er det noen som lurer på hvor alle pengene blir av, så er det nettopp der! Når man svetter og lukter vondt så vasker man klær, og dette er stedet for klesvask 8 real for kiloen og det blir noen kilo med vask når de tykke håndklene skal vaskes. De tørker jo ikke på flere dager, pga den høye luftfuktigheten. Jeg fikk da ihvertfall med meg en pose med reine klær og noen møkkete ble igjen på vaskeriet. Det er ikke hverdagskost å få klærne pakket og strøket og med god duft og en overdreven posjon tøymykner..
Alt man rekker på en dag her. Ja, klokken ble til slutt 17.50 og det var klart for første jentematch i fotball. Norge-Brasil. Det skal nevnes at ingen av jentene har spilt fotball sammen før, ikke alle på laget har spilt fotball i det hele tatt og 11-banene skulle få kjenne kruttet fra oss nordmenn. Når vi kom til banene var det en hest som gikk å gresset der, linjene var ikke markerte og gresset eller skal jeg kalle det åkeren..var ikke pløyet på en god stund i tillegg til mange hull, og slitte målområder var vi alle klare til kamp. Og til min store glede skulle jeg stå i mål. Godt var det at jeg ikke er redd ballen, for det ble noen en mot en situasjoner. Skuddfoten eller utsparksbeinet var ikke helt fininnstilt og ballen gikk ikke lengre enn fra flaggstanga på Fredheim skole og bort til sykkelstativet (for dere som vet hvor langt det er så skjønner dere hva det betyr) Det kan nevnes at vi holdt nullen og landskapen endte 1-0! Hurra.. Nærvevraket er nå klar for å sove noen gode timer uten laken(dyne)over seg, for den er på vaskeriet! Savner forresten dyna mi!! Ikke akkurat klar for surfing klokken åtte i morgen.. :)
Natta!
onsdag 23. september 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Åhh, Hanna. Håper du koser deg gløgg ihjel!! Utrolig koselig å lese hvordan du har det. (for deretter å titte ut vinduet her i kalde nord og se regnet plaske ned). Go bananas Hanna ;)
SvarSlett