En hard dag er endelig over, og kroppen er igjen klar for en 10timers søvn. Ja minimum, det er helt vanlig her! Det blir tidlig mørkt, og med mye aktivitet på dagtid vet kroppen å si i fra når det er på tide å hvile.

Dagen var på vei til å starte klokken 07.00 da vekkeklokken ringte, men hvorfor skal man stå opp så tidlig, når man kan starte dagen en time senere? Nei, det var det jo ingen grunn til. Etter en bedre frokost (til å være i Brasil) så gikk vi igjennom KAMPVISE, eller lettere sagt alle treningsprinsippene man har brukt for, for å tilrettelegge en gymtime eller annen aktivitet. Konkretisering, Aktivisering, Motivering, Prosesser/Progresjon, Variasjon, Individualisering, Samarbeid/Sosialisering og Evaluering. Jaja, etter en effektiv økt med fagdidaktikk, gikk lunsjen med til å slappe av litt, kjøpe ny bikini, spise lunsj (av alle ting), gjennomgang av fagstoff og litt motivering til førstehjelpsøkta. Klokken ett var vi i gang. Da var det bare å ta på seg de våte svømmeklærne og sette igang med jogg bort til fortet der vi skulle svømme 100m bryst, 100m rygg, dykke 3m for så å ilandføre en person 40m.. Ja, hva skal man si? Til å være en ikke alt for god svømmer så gikk jo dette som smurt, borsett fra at jeg trodde jeg skulle drukne når jeg dykket, og at jeg var så andpusten etter ilandføringen av jeg følte bevisstløsheten smyge seg på. Dette var vel kanskje en liten overdrivels, men det var ikke langt ifra. Etter at pulsen nærmet seg normalen igjen var det tid for stafett. Mia og jeg utgjorde det perfekte redningsmann-drukningsmann teamet og som det gode drukner jeg er, så klarte Mia å føre meg til land først. Kan vel egentlig all creds til Mia for god innsats og svømmeferdigheter. Det gikk ikke fult så kjapt når jeg skulle ilandføre, men jeg gjorrde da det jeg kunne. Så var det jogging tilbake, på et par bein som var stive som noen betongklumper.

En tur på vaskeriet må alltids prioriteres, og er det noen som lurer på hvor alle pengene blir av, så er det nettopp der! Når man svetter og lukter vondt så vasker man klær, og dette er stedet for klesvask 8 real for kiloen og det blir noen kilo med vask når de tykke håndklene skal vaskes. De tørker jo ikke på flere dager, pga den høye luftfuktigheten. Jeg fikk da ihvertfall med meg en pose med reine klær og noen møkkete ble igjen på vaskeriet. Det er ikke hverdagskost å få klærne pakket og strøket og med god duft og en overdreven posjon tøymykner..

Alt man rekker på en dag her. Ja, klokken ble til slutt 17.50 og det var klart for første jentematch i fotball. Norge-Brasil. Det skal nevnes at ingen av jentene har spilt fotball sammen før, ikke alle på laget har spilt fotball i det hele tatt og 11-banene skulle få kjenne kruttet fra oss nordmenn. Når vi kom til banene var det en hest som gikk å gresset der, linjene var ikke markerte og gresset eller skal jeg kalle det åkeren..var ikke pløyet på en god stund i tillegg til mange hull, og slitte målområder var vi alle klare til kamp. Og til min store glede skulle jeg stå i mål. Godt var det at jeg ikke er redd ballen, for det ble noen en mot en situasjoner. Skuddfoten eller utsparksbeinet var ikke helt fininnstilt og ballen gikk ikke lengre enn fra flaggstanga på Fredheim skole og bort til sykkelstativet (for dere som vet hvor langt det er så skjønner dere hva det betyr) Det kan nevnes at vi holdt nullen og landskapen endte 1-0! Hurra.. Nærvevraket er nå klar for å sove noen gode timer uten laken(dyne)over seg, for den er på vaskeriet! Savner forresten dyna mi!! Ikke akkurat klar for surfing klokken åtte i morgen.. :)
Natta!

Nedtur!! Ja, de siste dagene har gått med til å sitte i skyggen og se på de andre både surfe og drive med capoeira.. dette er ikke stedet for å være forkjølet. Hoster, nyser og snørret renner. Håper jeg blir i bedre form snart. Det er ikke akkurat det letteste stedet å bli frisk heller, med aktiviteter i vannet og kraftig vind. Men får se positivt på det.. da slipper jeg i hvert fall å bli brun! ;)

Opptur! Ja, i går (lørdag) tilbrakte vi store deler av dagen på en ”turismo” båt. Så godt som hele klassen var med på turen, som gikk til flere strender, en grotte og på en restaurant i vannet, der lunsjen ble inntatt. I løpet av turen fikk enkelte den store gleden av å se hval, andre fikk se en stooor skildpadde, og noen ble sjøsyke. Sånt skjer.. Vi fikk se mange fine strender og steder på turen, det ble mange spektakulære hopp fra båten og noen var heldige å snike seg til en tur på vannscooter. Vi var innom en strand, eller skal man kalle den en bakke med sand, hvor flertallet holdt på med sandboarding som vi skal ut å prøve senere. Været var litt skyet, men hva kan man forvente etter snart 3 uker med sol hver dag?

Opptur 2! Hurra.. I går etter båtturen hadde jeg gleden av å kunne hente surfebrettet mitt. Det skulle tilbake til fabrikken så jeg kunne på signatur på det..men signaturen var ikke som forventet, men brettet er betalt og klar for bruk. Nå er det bare å holde seg unna hai og ikke drukne i de store bølgene.

Når jeg først skriver så kan det jo nevnes igjen at pengene flyr her nede, selv om jeg er fornuftig. Mange utflukter og mat er jo en del av kvardagen så det er fare for at jeg kommer hjem litt blakk. Men det er bedre å være blid og blakk, enn å være gnien og slakk.. Det som bekymrer meg litt nå, er tanken på at jeg ikke vet hva som skjer etter jul. Hva skal jeg gjøre? Fasit se neste side..

Tiden flyr her nede, og nå er det igjen blitt lørdag. Den første skoleuken er forbi og det i en utrolig fart. I skrivende stund sitter jeg på "hotellet" der jeg bor, og nyter en deilig kald pepsi light med zero acucar. Mørket har senket seg rundt meg, og de fleste har gått ut for å spise og for å tilbringe nok en kveld ute på byen. Jeg har nettopp kommet hjem fra en litt mindre heldig middag, men det smakte jo tross alt mat, så det er ikke verdt å klage noe på det. (Kan ikke sammenliknes med mamma sin mat, den er utrolig mye bedre) ;)
Det har vært en morsom uke med både surfing og capoeira for ikke å snakke om språkkurs, og nå begynner følelsen av å sveve på vannet virkelig å kjennes. Litt knall og fall blir det jo alltids og litt saltvann i strupen blir det iløpet av øktene i vannet.
Vi har også begynt med førstehjelpskurs og det er spennende.. fortsettelse følger...

Ja, da har det gått noen dager til, og det er tid for ny oppdatering. For å nevne "bli-kjent festen" så var det utrolig bra gjennomført, med både capoeira oppvisning og reggea musikk og mye god frukt og ovnsbakt pizza. Det var nok av kreativ sang fra gruppene vi var inndelt i under rebusløpet, ikke alt gikk like bra, så jeg kan jo bare si at gruppen som jeg var med ikke kom blandt topp 3 så det så. Mia og jeg har vært ute på diverse turer rundt om i byen og var bl.a. innom bikini-gaten som har over 70 bikinibutikker der man finner ymse bekledninger til en solfylt dag på stranden. For oss nordboere blir det litt for lite stoff til å dekke den hvitkledde huden på stumpen, så det er ikke alt som passer oss her. Man hører jo alltid om de som reiser på tur i slike eksotiske strøk og opplever at magen går litt over styr. Og jeg kan vel nevne til dere hjemme at bakteriene har lusket seg innpå meg også, så noen hyppige toalettbeøk har det altså blitt de siste dagene. Ikke alltid like moro når man er ute på tur, eller ligger på stranden. Men det mååå jo tross alt oppleves engang det også. Mer enn nok om det for en stund. I går var første skoledag og vi fikk vår første undervisningstime i fagdidaktikk, som var ganske spennende, og deretter en teoretisk innføring i saurfing som vi fikk satt ut i praksis i dag. Kan jo nevnes at surfing i saltvann ikke helt kan sammenlignes med mjøsa og bølgene der hjemme. De største bølgene jeg har opplevd kommer jo fra Skibladner, og forekommer ca 2 ganger daglig. Men det har tross alt vært moro å prøve brettet, kjenne saltvannet sile inn igjennom munn og nese, komme opp igjen fra en stor bølge med et litt forslått hode etter at brettet på 10kg har prøvd å ta en knockout på meg. Men det må bare oppleves, kom da tross alt opp på brettet til slutt også. Sola har igjen satt sine spor og det ser ut som jeg har fått skabb i hårfestet. Gled dere til jeg kommer hjem, kommer til å se ut som en herjet løshund. Nå er det ikke så mye mer å si enn at portugisik-kurset som skulle ha vært nå, ble avlyst fordi brasilianere ikke klarer å holde avtaler. Fortsettelse følger... (om et par dager) :)

Bli kjent!

Nå har det gått noen dager til, og vi har fått oppleve byen, strandlivet og merket sola brenne både foran og bak. Vi har vært på rebusløp i byen hvor vi fikk se både det ene og det andre, fått mange brasilianske tilhengeree og slengbemerkninger som "gringos" og "pretty blond girls". Vi har fått smake på litt av maten de har å tilby i byen bl.a pizza med egg og bacon, 5 ostetyper, reker, banan og sjokolade, eple, og ellers det man kan putte på en pizza. I går var vi på et grillsted der buffeen besto av heftige grillspyd som servitørene slenge foran oss, og skar over store biter kjøtt som smakte litt hipp som happ. Alt vi fikk i oss av smaker førte til en litt kvalmenes aften hjemme i leiligheten. Tips 1: ikke smak på alt samme dag, smakene gjør deg KVALM!
Idag er det fri fram til 19.00 og det blir nok av tid til en bytur, sola fikk vi nok av i går, og skillet etter sportstoppen og shortsen sitter godt, for ikke å snakke om hummerfargen i ansiktet :) Ja, solbrent kalles det.. I kveld blir det velkomstfest med egenlagde sanger fra rebusløpet som ennå ikke er påbegynt så dette blir bra:)

Ny dag, nye muligheter, nye venner, et spennende land, 5 timer er klokka stilt tilbake og da blir det tid til litt ekstra morro!! Men først litt om reisa:

For å snakke om tilfeldigheter eller ikke, så var jeg så heldig å treffe Lars Håberg på Gardemoen rett før boarding.. Vi hadde vist valgt samme avreisedag til to fantastiske steder hvor to helt forskjellige historier skal skrives om jeg kan si det sånn! En liten prat ble det tid til før boarding og reisen var igang. I søken etter active education mennesker, vekslet jeg blikk med noen potensielle studenter som med litt usikkerhet i blikket også skulle reise til dette eksotiske landet Brasil. Gardermoen - Paris
I Paris ble det tid til å hilse på de vi (jeg og Mia, som forøvrig er min venninne og reisepartner) peilet ut og spionert på som vi var sikre på at også skulle til final destination Cabo Frio. Etter mange koselige samtaler med nye studievenner var vi klare for å spenne setebeltene fast og sveve gjennom luften til Rio med det "flotte" Air France flyet. Vel i luften og litt forsinket ble vi servert mat og håpet på å få en rolig natt i dette gedigene flyet, men der måtte jeg tro om igjen. Ved min side satt Amanda, ja min kjære brasilianske Amanda som hadde vært på Cecilia for å besøke sin fremtidige mann. For å fortelle litt om navnet Amanda, så kommer det fra latinsk og betyr IKKE elsket barn, slik som de fleste tror, nei derimot betyr det barnet som trenger kjærlighet, og Amanda hadde fått navnet sitt fra sin kjære mormor. Men nok om det!
Amanda hadde en heftig trang til å snakke om sin oppfatning av de italienske og franske menneskene og europeere for øvrig. Alle lider vi av deprisjoner, det er mørkt og kaldt og da spiser vi og blir feite.. -Takk for den Amanda! Og ikke nok med det, men hvis du noen gang har trodd at du har vært brun, så tar du HELT FEIL, for du var nemmelig oransj. Der fikk du den, SMÆSJ - rett i fleisen! Men derimot, så konkluderte hun med at nordmenn og de som har vinter er et bra overlevelsesinstinkt for vi fikser oss en utdannelse for å få en bra nok jobb til å overleve og kan derfor betale strøm, mens de i Brasil ikke trenger penger fordi det er varmt nok her til at de klarer seg utrn strøm! Har du skjønt det? Jaja.. Klokka nærmet seg 02.30 jeg satte meg tilbake etter å ha spist en deilig fiskemiddag og sørget for at jeg klarte å uttale kniv, gaffel og skje riktig på portugisisk. Og ja, flymaten var overraskende god. Nå er det tid for litt sosialt samvær sammen med de 43 studentene jeg reiser sammen med. Har til og med fått litt sol på kroppen, og kjenner at batteriene og energien er på tur opp :) Dette er toppen!!

Avreise!

Nå har den STORE dagen kommet, og det er tid for avreise. Baggen er pakket og virker blytung, så det spørs om det ikke blir litt overvekt. Men som jeg tener: "Ville ikke alle nordmenn som reiser til Brasil hatt med seg lusekofta si?" (og den veier jo litt) Nå har jeg ihvertfall pakket ferdig og lurer egentlig på hva jeg kan vente meg de nesten 14 ukene, for det har ikke helt gått opp for meg at jeg faktisk ikke skal sitte foran denne gamle stasjonære pcen på hele 14 UKER!! jaja, nå sitter jeg her å tenker litt.. Har allerede sagt "på gjensyn" til de fleste, nå gjenstår det bare å vinke til min kjære far som for øvrig sitter nede å spille trekkspill. (kommer til å bli et savn den trekkspillinga)

Det er jo selvfølgelig veldig typisk å stå opp tidlig på avreisedagen, og faktisk ikke ha noen ting å gjøre.. Er i ferd med å gå på veggen, men den er litt hard, så jeg prøver å unngå det! Nå er kl. 09.12 og jeg forlater ikke åsteded før i 12.00-tiden. Flyturen starter på Gardermoen så til Paris Charles de Gaulle for videre å ende i Rio kl. 05.00 lokal tid (tror jeg) Hurra! Da er det bare å kaste seg rundt, få på seg bikinien å løpe ned på stranda for å nyte 25 grader og full sol. (forhåpentligvis) - Men det er ennå noen timer til!